Fabio De Minicis

Via RecyclArt. Se mer hos Fabio Book.

Det kalde Sørland

Ok...jeg skal ALDRI mer si at søringer er pingler når det gjelder kulde. For noe så kaldt som Kristiansand om vinteren finnes ikke, det er jeg livsikker på! Bare se her...det er ikke noe snø!
Alikavel holdt æ på å fryse  
KATTONGA PÅ MÆ!!!

Kristiansand var faktisk mer interessant enn Oslobyen, muligens fordi jeg fikk GUIDET TUR og guiden (Randi) visste hvilke ting som ville interessere meg. ;)

Denne butikken hadde nok falt i smak hos mange i Tromsø, særlig de fra Monki Island...neiogneiognei den var billig gett. Og veldig intern.

Monki. Doh. Ikke helt som Cubus.

Dette fanget naturlig nok min oppmerksomhet ettersom jeg er på tuppa etter fonter størrelse XXL. Nissemannen var ikke så værst han heller.

Her snakker vi mere tomt stirrende blikk...og muligens et behov for øyenbrynstrimming. Minnet mest av alt om en stripe fra Tommy og Tigern...aggressive Zombie-snemenn med truende oppførsel. Noe som er ganske naturlig for zombier. Har jeg latt meg fortelle.

Denne typen lamper er tydeligvis det siste hotte innen butikkdesign. Jeg vet ikke jeg. Berta?

Dette bildet er tatt i utdanningsøyemed.

Randi smiler pent til den sterkt sarkastiske (og onde) fotografen.

Det var seriøst så kaldt at jeg ikke klarte å ha ullhanskene av (de jeg drepte i vinter i vaskemaskinen, som sto opp fra de døde etter et temmelig brutalt gjenopplivingings-forsøk) mer enn et par minutter før fingrene mine var døde!

Egentlig er det et under at jeg ikke mista telefonen min i havet...fumlepetrine med hansker på! Det man på godt nordnorsk kaller NÆVVELAUS! (betyr at man ikke har hender, dvs. slepphendt)

Ansiktene våre! Herregud for en vind! Sannelig bra at vi ikke var veldig morsomme også, for latterkrampe ville forårsaket at ansiktene våre hadde stivnet i frosne grimaser til langt ut på ettermiddagen!

Desto bedre å komme inn igjen etterpå! Kopp te! Ullsokker! Tepper!

Randi bor i en leilighet over en garasje. Med elektrisk portåpner. Jeg lover...hadde jeg vært gravid så hadde jeg spontan-abortert da jeg hørte den starte første gang! Jeg trodde minst det var et Herkules-fly som landa på gårsplassen!
(neida dette er ikke garasjen, det er nabolagets bunkers i tilfelle krig)

(eller piratangrep)

Sist jeg var i Kristiansand reiste jeg med "Den Sorte Dame" utpå Grashavet...tro om dette er søsterskipet?

(og nei jeg er ikke gravid)

Skrivekløe

Wallstickers har gått sin seiersgang over det ganske land en stund, og det finnes flere web-shops som tilbyr veggord og siluett-bilder av forskjellige slag. Jeg er ikke så sikker på at jeg ville klare å leve med det samme sitatet på veggen i særlig lang tid, men det er vel innlysende at jeg er veldig glad i å skrive selv, både på papir og i blog...med alt som er tilgjengelig egentlig! 

 Nå har vi jo endelig, her oppe i det kalde og ugjestmilde nord, fått bokstaver i butikkene som vi kan skrive med ! Ikke ferdig - produserte ord eller fraser...men BOKSTAVER av tre eller metall som har et bredt bruksområde i de tusen hjem! Som med andre etterspurte artikler kan man lure på hvorfor Nordens Paris har stått sånn tilbake for sørligere trakter, så lang tid som dette har tatt. Kan hende ville det vært enklere å få de sterkt etterlengtede bokstavene til byen i seilskutetida?

Det forundrer meg stort at folk i sortimentskommiteene ikke leser interiørblogger. Det kan de umulig gjøre, for da ville de visst at alle mennesker ville ha bokstaver i stuene sine allerede i fjor. Og enkelte før det til og med. Vi arme nordlenninger har vært nødt til å reise sørover for å handle, lage dem selv, eller klare oss uten. Og nå må vi sannelig fortsatt klare oss uten, for produsentene klarer ikke å mette bokstavbehovet i nord!

Men ikke jeg. Jeg jobber midt i bokstav-himmelen og staver dagen lang! Noen ganger finner jeg ord som er ferdig sammensatt, (uvisst av hvem), som jeg om-skriver. I slike bokstav-fattige tider er det nemlig smart å være kortfattet, ellers kan man lett bli misforstått. Som da noen hadde begynt på "Carpe Diem," men måttet gi opp prosjektet midtveis. I mitt hode ble det "Crap," men det fikk ikke stå særlig lenge.

Denne hadde jeg større suksess med, muligens på grunn av manglende engelsk-kunnskaper.

Jeg er temmelig sikker på at også denne fikk stå ei stund fordi rundingen over Å'en er så liten at den ikke synes på avstand. ;) Man kan jo spekulere på nivået av seksuelle frustrasjoner hos den gemene hop. 

(les = anstatte på Bohus.)

 

Men det var jo egentlig ikke det jeg skulle skrive om! Wallstickers!  

Harmonie Interieure 

 har et litt annet utvalg enn andre aktører. Jeg likte kjempegodt  

"7 rules to understand designers" kanskje fordi jeg selv har laget et regelverk, (ref. De Tolv Bud; MINE!). Men + - er bare helt faaaaabelaktig! Så enkelt! Så bra!

Og se på disse...*sukke på* ... de lager dem som posters også!

Til og med de mer alminnelige motivene er ualminnelig pene!

Takk til Laila/ Harmoni og Kontrast som gjorde meg oppmerksom på disse!

Fete typer

Ideas to Steal er en blog som gir meg masse inspirasjon! I denne omgangen er det selvfølgelig typografi det gjelder, sideN jEg er bitt HARDT av deNne baSSillen og er blitt gal etter  

FETE TYPER!

Foto Per Magnus Persson, ta en kikk på de andre arbeidene hans, virkelig verdt noen minutter!

Nesten som et konstant, lettelsens sukk...endelig hjemme! (Dette er muligens også hans, klarte dog ikke å finne noen referanser.)

Ace Hotel i Portland, Oregon...
ta også en titt på rommene, de er kjempefine!

Parliament Designs kontor, også i Portland.  
Hva er det med Portland?
Må vi dit?

Og dette er bare fordi jeg for første gang i mitt liv har 

en MUST HAVE. Tenk det. 

Men den lampa skal inn i mitt hus!

Sign Language

I'm a sucker for signs. 

Skilt som informerer eller definerer. Hjemme og ute i verden. Og i CyberSpace. Noen ganger tar det faktisk litt overhånd da, jeg kan for eksempel ikke noe med skåler som er designert kun for POP-CORN, (og jeg elsker faktisk pop-corn), eller mugger som kun kan inneholde KAKAO. Som med alt annet vil jeg bestemme selv hva som skal være i muggene mine!

Og T-skjorter...det er jo også skilter. Noen er skikkelig kule, som denne...selv om originalen har kun øverste tekstlinje på brystet og bildet og nederste tekstlinje på ryggen. :D

Alle mennesker har jo bokstavdilla for tida. Det florerer med bokstaver i alle størrelser og materialer i butikkene. Vi har dem både i krom og hvitmalt tre, og det er stadig noen som ikke kan dy seg for å gruppere dem i mer eller mindre passende ord. Her om dagen var det noen som hadde begynt på "Carpe Diem", men måttet gi opp på grunn av bokstavmangel. Jeg omgrupperte dem til "Crap", men det varte ikke mange timene før de var satt tilbake i "riktig" rekkefølge igjen.

Bokstaver, synes jeg, er en clear case of "Size Matters." Heller et par skikkelig OVERSIZED enn mange små. Og de trenger ikke på død og liv å danne et budskap. Så jeg ble naturlig nok helt fra meg av begeistring da jeg ramla over Pam Sattlers bilder fra "The Neon Boneyard"

Det hadde virkelig vært noe å bokstavere med! :D Så er du en undertrykt sjel med masse på hjertet er dette stedet for deg...her kan du virkelig snakke med STORE BOKSTAVER!

På rett vei?

Til tross for at jeg klarte meg helt greit i orientering på skolen så har jeg en utpreget dårlig retningssans når jeg befinner meg innendørs. Dette blir veldig tydelig i bygninger med flere etasjer og i særdeleshet i korridorer med dører på begge sider. Slike lokasjoner gjør meg sinnsykt forvirret i forhold til fra hvilket hold jeg kom inn og i hvilken retning jeg skal gå for å komme ut. Nå skulle man kanskje tro at feil- og treffprosenten ville være like stor, men dette er dessverre ikke tilfelle. Jeg har derfor kommet til at det må være noe feil med GPS'en min.

Nå er jo jeg et alminnelig menneske, (selv om enkelte stiller seg tvilende til den påstanden), og ikke en brevdue. Brevduer nemlig, har innebygget GPS. Såkalte "homing pidgeons." De trenger ikke å vandre hvileløst gjennom lange korridorer på leting etter utgangsdøren eller andre faste holdepunkter i livet, og ikke trenger de skilter som forteller dem forskjellen mellom trappen ned til fyrrommet og den som fører til foajeen. Neida, de flyr etter et slags nedarvet instinkt som er fullstendig fraværende hos meg, iallefall når jeg beveger meg innendørs. Jeg lider av en slags rotert vertigo. Det kan hende det er derfor jeg er litt fascinert av skilter.

Jeg har hørt utlendinger uttale at nordmenn er dårligst i verden på skilting. Vi tror visstnok at alle mennesker automatisk forstår hvor de skal finne det de leter etter, og skjønner ikke at det som er innlysende for oss kan være fullstendig kryptisk for andre. Jeg burde nok være den første til å innse at dette kanskje stemmer, som den villgjenger jeg er. Eller "gått vilse" som svenskene sier. En tur til Happaranda, (jada Ikea), med dertil hørende høytlesning av veiskilt førte til hyppige og etterhvert hysteriske latteranfall i 9 samfulle timer. "Ropin Pirtti" og "Porofarmi." Eller "Lespe Lispi." På hjemturen gikk det opp for oss at når det sto to svært like stedsnavn på et skilt så var det fordi vi befant oss i de nordligere traktene av Finnland, og at teksten var finsk og samisk. Omtrent som på sykehuset. Ja skiltene altså. Nu tror jag at jag gikk vilse igjen.

Men skilter altså. Vi er kanskje dårligst på å skilte, men andre som er flinkere enn oss til å sette opp skilter klarer alikevel ikke å gjøre livet lettere for en forvirret sjel. Skjønner du forskjellen? For eksempel...hvis jeg var ute og kjørte søndagstur og ville til Vollan og drikke kaffe og spise vafler...og ikke ante hvordan jeg skulle komme meg dit...så ville definitivt dette skiltet gjøre meg ganske motløs. Tror ikke det ville bli noen vafler på meg den dagen nei.

For ikke å snakke om dette. En skikkelig flaskehals der ja. For ikke å si full stopp.

Mange ville nok være nysgjerrige på hvor man havner dersom man følger direksjonene på dette skiltet? Kanskje til tre separate steder, alle tre kjemisk fri for diskriminering? Og mens enkelte ønsker segresjon i sin mest rendyrkede form har andre konsentret seg om været. Dette syns jeg var et veldig fint skilt, selv om jeg ikke snakker kinesisk og dermed ikke skjønner et kvidder av teksten. Bare tenk...regnvær forbudt! Noen får sannelig unngjelde her hvis det kommer en skur, og kjenner jeg park... errm... regnværsvaktene rett så vanker det bøter og en masse papirarbeide!

Hvis jeg møtte dette på landeveien tror nok jeg ville tatt sjansen på å vente til neste overnattings-sted.

Mens nordmenn etter sigende suger på skilting tar visstnok andre det dødsens alvorlig. (Les den bittelille skriften.) Og pass fingrene. På neste skilt og, som også omhandler skarpe gjenstander.

Eller er det kanskje et overgangsfelt mot det skarpe lyset? Jeg ville iallefall vært svært mistenksom hvis den karen kom for å følge meg over veien. Og dette da...her er vi tilbake i Finnland igjen. Pass opp for zombier under isen!

Når vi nå snakker om forskjellige folkeslag...en noe stereotyp oppfatning av amerikanere er jo at de stort sett er temmelig eplekjekke når det gjelder alt amerikansk. Det var derfor litt av en overraskelse å se dem åpenlyst beklage opprinnelsen til en av sine...tja...kjente størrelser får en vel si.





Da er det bare et skilt igjen...og en ting igjen å si; er du kommet hit så er det bare å snu.