Viser innlegg med etiketten må-ha. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten må-ha. Vis alle innlegg

søndag 2. juni 2013

Sykkelpikene!

Hvis du har lest meg leeeenge så husker du muligens denne skjønnheten?
Nå skal den fram fra glemselen igjen...det vil si at den skal ut av boden og fram til allmen beskuelse!
Fordi jeg så en sykkelkurv på Åhlens!
Den passer nemlig ganske fint til sykkelen min! Som nok må gjennomgå en opp-pussing...
...for den er nemlig blitt litt rusten. Og jeg tenker at hvis jeg skal bli flink og sporty (igjen) så fortjener nok både sykkelen og jeg litt sikkerhetsutstyr, så da var det veldig passelig at jeg oppdaget Sykkelpikene! Vil du sykle med stil så er sannelig det rette sted å handle!

Den er langt fra så rusten som denne (som jeg syns er veldig fin, rust og alt) men en overhaling er på sin plass. Og se på det fine eikernettet da! Tro om man kan lage sånt?
Og nå kom jeg på at jeg har en bit rød voksduk med hvite prikker et eller annet sted...
(foto: Villblomsten)

tirsdag 31. januar 2012

It's a bøøømb!

 Se så fiiint på Åhlens!

Jeg trenger den gule taklampa! Hvor i all verden skal jeg henge den! 
Kanskje jeg får nøye meg med en krakk...

fredag 23. desember 2011

Pop-phone!

 Mine mareritt om å miste telefonen i asfalten kan være over!
Pop-phone kan jeg nemlig koble til telefon, og la kilden til angsten ligge i veska!
Jeg vil ha en GUL! Eller GORANGE!

torsdag 1. september 2011

Epic Fail


Jeg var ute og så etter joggesko på mandag.
(Jeg antar at det allerede er innlysende at jeg ikke har kjøpt joggesko.)


For å spole LITT tilbake så kjøpte jeg et par sinnsykt kule tøysko i Harstadbyen i fjor sommer, som jeg øyeblikkelig elsket og siden nesten har brukt ihjel....omtrent samme modell som under her, bare andre farger.
(datteren min er hemningsløst misunnelig på meg og kommer antageligvis til å myrde meg i senga når hun leser dette)
Jeg tok med meg de elskede Ed Hardyene mine da vi kjørte til Gotland på ferie nå i august, for selv om de ikke akkurat kan defineres som MEDIEVAL så er de veldig reisevennlige og velsignet snørefrie.

Vi skulle bo i telt de to første nettene, (eller egentlig en og en halv, siden vi landa mitt på natta), og skoene mine ble, på grunn av sitt eksteriør, forvist til det før nevnte teltet hele søndagen mens vi travet rundt inne i Visby i viking/middelalderhyr. Og imens regnet det tidvis som i Egypts værste regntid...inn i teltet. For det var et gammelt telt og det var IKKE tett. Noe som vi selvfølgelig ikke oppdaget før i 10-tida om kvelden, da vi returnerte til campingplassen etter en lang dag på markedet.
ABER NEIN!
Alt var vått...bortsett fra soveposen min, som av en eller annen merkelig grunn var blitt forskånet fra vannmassene. Skoene mine i særdeleshet...de dryppet. Jeg måtte bare putte dem i en pose og la dem deretter i skiboksen. Og deretter fortrengte jeg Ed Hardy i ca.2 døgn. Det var defo ikke lurt...gjett hvordan de lukta da jeg huska på dem igjen. :S
*BLARGH*

Med fare for å gi for mye informasjon skal jeg innrømme at jeg har ualminnelig sure tær, men dette overgikk all vond lukt jeg selv har produsert. Jeg stappa de stakkars skoene i en vaskebøtte med vann og eddik, og lot dem stå etpar timer før jeg fylte dem med avispapir og satte dem til tørk under ovnen...dermed var de iallefall tørre når vi var klare til å vende nesene hjemover igjen.
Da ferien var over og jeg atter en gang befant i min egen stue fant jeg ut at det fikk trøste eller bære, og stappa dermed de halvdøde skoene i vaskemaskinen sammen med noen gulvkluter og mopper på 90 grader.
Og hey presto!
 Ikke bare overlevde de...de er NESTEN like fine! Litt patina må man tåle i et par tøysko!
Nå kommer vi selvfølgelig til enden av historien...og min manglende evne til å gå ut av en butikk med det jeg faktisk hadde intensjon om å kjøpe.
Ed Hardy Slip On Wellies!
Jeg kan ikke jogge i dem, men jeg er ikke det minste lei meg! :D
(og de blir ikke våte)

mandag 22. august 2011

Mobile Salon


I kjølvannet av at vi ramla inn i Amcar-treff i Storgata her forleden dag så snubla jeg over dette hos The Bedlam of Beefy.


Foto: KML-Design...er det ikke fiiiiint!!! :D

Jeg er IKKE noen camping entusiast...svette ferier i trange rom sammen med det ganske nabolag er ikke noe jeg frivillig utsetter meg for...

...men med en sånn "salon" skulle jeg nok ha holdt ut noen dager med den rette personen! 
(Ja for dere observerer vel at det kun er plass til 2???)

En ting er i alle fall helt sikkert...

...Emmeline hadde DEFO digga denne prikkehimmelen! :)

lørdag 20. august 2011

Americana

Egentlig skulle jeg flytte en seng i dag...
...men nevøen min var komatøs og hadde gjemt telefonen i senga...
...derfor endte vi opp på Amcar-treff isteden!
Som tidligere nevnt er jeg fullstendig (nesten) uinteressert i transportmidler...
...men jeg klarer alikevel ikke å forholde meg likegyldig til biler fra 50-tallet...
...what splendour!
Kent, som er vår autoritet på området, kunne informere om at disse bilene var spesielt designet for å lokke til seg kvinner...
...jeg er ikke sikker på om han mente til bilforhandlerne eller til mennene bak rattet...???
*sukkepå*
Men uansett baktanke må man vel kunne kalle det en suksess, til og med 50 år senere!
Shiny! :)
Jeg vil også ha en sånn!

mandag 11. oktober 2010

Fete typer

Ideas to Steal er en blog som gir meg masse inspirasjon! I denne omgangen er det selvfølgelig typografi det gjelder, sideN jEg er bitt HARDT av deNne baSSillen og er blitt gal etter  
FETE TYPER!
Foto Per Magnus Persson, ta en kikk på de andre arbeidene hans, virkelig verdt noen minutter!
Nesten som et konstant, lettelsens sukk...endelig hjemme! (Dette er muligens også hans, klarte dog ikke å finne noen referanser.)
Ace Hotel i Portland, Oregon...
ta også en titt på rommene, de er kjempefine!
Parliament Designs kontor, også i Portland.  
Hva er det med Portland?
Må vi dit?
Og dette er bare fordi jeg for første gang i mitt liv har 
en MUST HAVE. Tenk det. 
Men den lampa skal inn i mitt hus!

tirsdag 20. april 2010

Marimekko-Micra!

Jeg bryr meg ikke om biler i det hele tatt. Det er et transportmiddel og jeg sier alltid at jeg har svært få kriterier for hvordan en bil skal være.

Nr.1: den må VIRKE.
Nr.2: den bør ha iallefall 4 dører, sånn at man ikkje må hekles ut.
Nr.3: Den må være økonomisk i drift.

Nå høres det vel nesten ut som om jeg eier en slik doning, men det gjør jeg ikke. Det eneste jeg eier med hjul på er sykkelen min. Og den er kjøpt med hjertet og aldeles ikke med praktiske fortrinn i tankene. Jeg hadde i utgangspunktet selvfølgelig heller ikke der noen preferanser, jeg ville bare fra A til B. Men da jeg så denne ble jeg øyeblikkelig vilt og hemningsløst forelska og satte himmel og jord i bevegelse for å få den!

Etter å ha ramla over denne hos Huset ved Bekken er jeg stygt redd for at det samme ville skjedd ved kjøp av bil, alle de fine kriteriene mine ville blitt fullstendig utmanøvrert av hjertets stemme! Denne kunne jeg glatt ha kjørt i fra Oslobyen til Tromsø!

Hvis jeg hadde hatt førerkort iallefall. :D

lørdag 23. januar 2010

Tine Solheim

Det rører seg noe i meg som har sovet veeeeeldig lenge. Noe som levde et utrygt og sporadisk liv før i verden. Før barnefødsler og oppussing og bueskyting. I den rekkefølgen.

Jeg har lyst til å strikke.

Jeg har prøvd å overse det en stund, og håpet at det skulle gå over. Men neida...denne gangen lot det seg ikke ignorere. Det er Chatrine's skyld! Hun strikker så fine ting med de nydeligste detaljer at det er umulig å ikke bli påvirket. Eller inspirert heter det vel egentlig. Det begynte med at jeg klippet beina av en strømpebukse fordi midjestrikket hadde avgått ved døden. Heklede blonder i kanten gjorde dem til fiiiine strømper! Deretter valgte de brune favoritt-hanskene mine å takke for seg...et ekstremt dårlig valgt tidspunkt synes jeg, ettersom vi jo er kommet til en tid på året da det begynner å bli vanskelig å finne hansker i butikkene.


Plutselig dukket det fram noe informasjon fra en lite brukt del av hjernen min om ett par votter som ble påbegynt for mange år siden, etterfulgt av en intens leteaksjon etter det eminente hanskemønsteret mitt, som selvfølgelig ikke lå i strikkekurven. Egentlig er det en piknik-kurv med lokk, men det vet jo ikke den...den fikk en helt ny karriere fordi hunden min (han tror av og til at han er en katt.) synes garn er et kjempeartig konsept.


Jeg har vært i garn-butikker 4 ganger den siste uka så man kan vel si at jeg har kapitulert og gitt etter for trangen...som nå kan sammenlignes med bansjuke hos andre jenter på min alder. Jeg må bare ha fingrene planta i jorda lenge nok til å huske at større prosjekter enn skjerf og hansker ikke er noe for meg. (De få genserene jeg har begynt på har blitt avslutta under armene.)
Det er fortsatt en bøyge jeg må over. Den kan sammenlignes med å spare til langt hår, man må jo komme seg forbi det kritiske punktet ved ørene. Etter en lang strikketørke blir nemlig det første hanskeparet alltid til en trio...jeg strikker så løst i begynnelsen og den første hansken må derfor møte opprekkingsdøden. Jeg er nesten der og lurer på om jeg skal kutte noen svinger og rekke opp før alle fingrene er ferdige. Har jeg øvd meg nok nå tro, eller lurer jeg meg selv? Blir strikketøyet fast nok i fisken, eller kommer strikkedjevelen til å rekke tunge til meg og flire ondt "hva var det jeg sa?"

Bare se på dette sukkertøyet jeg var og anskaffet meg i dag! Akk o ve, kryss for B...nå blir jeg ikke snakkendes til!