Når det blir sånn her stille så er det ikke fordi det ikke skjer noe...det er fordi det skjer
ALT FOR MYE! Dagen min er fyllt av så mange tankeprosesser etterfulgt av fysiske utskeielser at jeg kommer hjem fra jobb og klapper sammen som et korthus...klarer knapt å lage middag! Den ene foten min er sur på meg og rumpa skriker omtrent som da jeg var gravid og hadde bekkenløsning. Og nakken min...skuldrene mine! Kjør meg i fjæra og
skyt meg!
Men det går heldigvis over i løpet av natta. Også løper jeg på jobb med en entusiasme som skremmer vannet av enkelte kolleger. De samme som skuler på meg med blikk som kunne drepe når den gale dekoratøren
ENDA EN GANG ber dem om å hjelpe henne med å flytte møbler. For det er det jeg gjør, hele dagen, og det er
MORSOMT!
Hva er det som skjer på Langnes da? Joda...vi har fått nesten 300 m2 mer å fylle med fine ting. Og i den forbindelse har vi;
- revet en vegg i første etasje
- lagt teppegulv og delt det nye arealet inn i flåter
- flyttet alle senger og madrasser ned dit
- generelt om-møbelert en masse der nede
Dette medførte selvfølgelig at jeg måtte utvikle en omfattende reguleringsplan til hoved-etasjen. Noe som ikke var kjempe-enkelt siden vi ikke hadde så veldig masse møbler på lager. Da vi omsider hadde fått den gamle senge-avdelinga til å gjenoppstå som ny sofa-avdeling kom to av agentene våre på besøk, og flytta alle garderobeskapene også ned! Dermed fikk jeg enda litt hodebry, for hva skulle vi nå sette der!
Så vi har altså skjøvet og båret og svetta noe voldsomt de siste to ukene. Og det er bare fint ettersom jeg prøver å slanke meg uten for sterke inngripen i kostholdet, som faktisk ikke er særlig usunt. Jeg tror ikke det hjalp, men jobben ble iallefall gjort.
En sak som ikke er særlig hyggelig, og som dessverre gjentar seg med jevne mellomrom, er uniformer. Jeg er ikke A4. Ikke i hodet og ikke i kroppen. Og nå må jeg
ENDA EN GANG beslutte om jeg skal se ut som en stappet pølse eller noe ubestemmelig inni et dynetrekk...det gjorde meg så sint at jeg freste! Hadde det ikke vært for at jeg hadde en masse møbler å rasere med så hadde jeg sikkert vært sur i timesvis. Jeg fatter bare ikke hvorfor jeg skal gjennom dette hver gang...hvorfor er det så sinnsykt vanskelig å fatte at jeg ikke passer str 44! Det får meg til å føle at jeg blir behandla som en trassig unge og det er faktisk ikke det jeg er...jeg vil bare være komfortabel med det jeg skal ha på meg hver dag. Og
NEI...jeg kjøper ikke klær fordi jeg "skal bli tynnere." Det er leeeenge siden jeg slutta å lure meg selv sånn. Jeg HATER alle som lager uniformer! De er til i verden for at jeg skal føle meg som en flodhest!
And Alice has left the building.
