Thomas Straub

Ramla over dette hos TrendTablet by Li Edelkoort og det førte meg til Eyemade og Thomas Straub.

Utrolig fantasifull måte å eksponere objekter på...satt inn i helt nye sammenhenger.

Får meg til å smile og sukke og gispe!

Hvordan kan skotøy få meg til å tenke på en flokk spekkhoggere og en gylden sol som synker i et isnende hav?

Do NOT push the red button

I dag hadde jeg en kunde som var så sur og vanskelig at til slutt holdt jeg på å klikke i vinkel :p

Tro meg, til og med en Jedi hadde hatt problemer med å bevare fatningen stilt overfor en sånn bavian.

Aller helst hadde jeg lyst til å vifte med hånden foran ham og si

"you need to go home and rethink this"

Men det hadde vel neppe hjulpet, han er sikkert en Toydarian.

"Mind tricks don't work on me, only money."

Folk og rare dyr...

En undersøkelse Norstat gjorde for Hurtigruten i 2008 viste at 14 prosent av folk i Oslo mente at det bor isbjørn i Nord-Norge. Fem prosent var ikke helt sikre. Dette skrev Aftenposten. Jeg kan forsikre dere alle om at jeg er HELT SIKKER på at det ikke bor isbjørner her. Vi kjører ikke reinsdyr i gatene og vi spiser ikke bare fisk. Jeg lover.

Embarassed Bear by thereal7 on DeviantArt.

Hurtigruten derimot, svever i den villfarelsen at Bohus vrimler av pingviner og isbjørner.

De ringte for å etterlyse en bestilling her forleden dag. Ettersom jeg ikke kunne finne noen ordre fra hverken Hurtigruten eller noe som lignet, ("noen" er av og til svært kreative når de oppretter en ny kundekonto), måtte jeg bli inkvisitorisk og spørre hva det var slags vare de venta på.

"Det er visst en masse pingviner og isbjørner...i forskjellige størrelser," var svaret.

Det tok en stund å overbevise den utskremte medarbeideren om at han nok hadde ringt feil.

"Homeboys, lets go to Bohus!!!"

Den lille Cola-testen

Jeg elsker Cola. Ikke Pepsi eller Tab, ei heller noe med liksom-sukker i. Jeg blir rett og slett latterlig lykkelig når jeg får orntlig iskald Coca Cola! Jeg vet selvfølgelig at det ikke er noe bra for meg, og jeg drikker derfor ikke mye av stoffet heller. Mest på grunn av at kroppen min ikke er så flink til å forbrenne sukker. Men av og til...til pizzaen...da får jeg lov. Av meg selv.

Ettersom det på et tidspunkt raste en middels heftig debatt i enkelte kretser om man virkelig kan smake forskjell på Colaen ettersom hvilken emballasje den er tappet på, ble deler av 1ste Påskedag viet til dette forskningsobjektet. Resultatet av testen ble dessverre noe motstridende...det er iallefall ingen tvil om at enkelte hadde tatt munnen for full, mens det kan også fastslåes at andre hadde fullt belegg for sine påstander. ;)

Det ble altså gjennomført en såkalt "blindtest" med tre personer i testpanelet, og testgeneral Lager hadde overoppsynet med hva slags Cola som ble helt i glass A, B og C. Testpanelet skulle klassifisere innholdet i glassene etter hvilken emballasje de trodde den brune væsken opprinnelig hadde vært tappet på, og også  definere hva som smakte best.

Testpanelet skred til verket med dødsforrakt og smattet og gurglet og sniffet som genuine Cola-fineschmeckers, mens testgeneralen bivånte det hele med godt innlevd skepsis.

Man hadde til og med Mors Flatbrød klart for å rense smaksløkene mellom smakingen!

Så var det dags for å levere fra seg svarslippene...sannhetens øyeblikk nærmet seg!

Og gjett hvem som hadde alt rett! :D

Premien var resten av Colaboksen...mens taperne måtte drikke plastcola hihihi!

Det svirrer allerede rykter om en mere omfattende test, der man skal involvere flere typer Cola. I såfall synes jeg helt klart at premienivået må høynes en smule...noe sånt som denne for eksempel...den hadde passet aldeles utmerket på kjøkkenet mitt:

Pompel og Pilt

Hvis noen forteller deg at de aldri er redde så lyver de enten så det renner eller så er de fra en annen planet. I så tilfelle bør du passe deg, for selv om du ikke ender opp med å bli kidnappet og bragt ut i rommet i en flygende tallerken, så er faren overhengende forat du A. blir lurt på en eller annen måte, eller B. føler deg sinnsykt underlegen overfor dette tilsynelatende ubermensch.


Jeg er ikke et angstfyllt menneske, er stort sett rolig og avballansert, og definitivt ikke lett å bringe ut av fatning. Jeg har selvsagt mine områder som gjør meg utrygg, som høyder eller grotter. Nå befinner jeg meg sjelden i slike lokaliteter, og jeg er heldigvis ikke forbannet med noen form for insektangst eller basillskrekk. Min største hemning i hverdagen er nok menneskelig avvisninger, noe som kan være problematisk av og til. Men det er ikke det jeg tenkte å skrive om i dag. Jeg har nemlig angst for tannleger og håndverkere.

FOR DE SENDER SÅ STORE REGNINGER!

Jeg får vondt i pengeboka ved tanken på å ringe tannlegen, og håndverkere er enda verre...for de kommer igjen og igjen...akkurat som Pompel og Pilt! Og bare husk barne-TV på 70-tallet med sine traumer...Bjørg og Arne Mykle hadde garantert pusset opp badet i forkant av denne produksjonen!

Jeg har en sånn sinnsyk frykt for at kontoen min på mystisk vis plutselig skal være tom at jeg kvier meg for å logge meg inn i nettbanken. Jeg prøver alltid å få lagt alle forfallsdatoer til samme tidspunkt i måneden så jeg skal slippe å pine meg selv igjennom det mer enn en gang. Resultatet blir ofte purringer og en og annen inkasso. Hvorfor gjør jeg dette!!! Jeg betaler en formue i purregebyrer hvert år, men klarer jeg å snu denne trenden? NEI.

JEG TRENGER Å HJERNEVASKES!

Nå har jeg akkurat betalt den siste rørlegger-regninga pålydende 6235 kroner. Rørleggeren "min" var en godt over gjennomsnittet kjekk ung mann, om enn litt mutt, men jeg håper sannelig jeg slipper å se mere til ham! Sinnsbevegelsene når jeg åpner posten blir adskillig større enn de ville vært dersom han ville gjøre noe annet for meg enn å fikse rør!

Brainwash by Kosmobil at Deviantart



Tro om jeg kan betale med disse?

Listen carefully...I will say this only once.

Våren er en travel årstid for alle. Fugler og dyr er opptatt av å bygge bo og lage unger, mennesker av at nå kommer skattepengene. Sistnevnte vet selvfølgelig handelsstanden å utnytte, og vi som jobber i butikk får dermed unngjelde med kampanjer som står i kø og enkelte ganger overlapper hverandre. Kundene våre blir fullstendig forvirret av all reklamen de får i posten og klarer ikke alltid å sortere hvem som har reklamert for hva. Og det klarer sannelig ikke alltid vi heller.

I dag var jeg en smule sent ute med prisplakatene til kampanjen som starter i morgen, og fant det derfor best å sende en sms til min kollega i Harstad, som en smule stressa på grunn av nært forestående ferie hadde etterlyst disse. Denne meldingsutvekslingen utspant seg deretter;

Liv Elin: Plakatan e klar no :-)
Elke: Jah jah. Guten Tag, ich bin ein flügel
Liv Elin: Jawohl! Ich bin ein Berliner Pfannkuchen, und mein vater war ein sehr berümther Spohrhund.
Elke: ...åg plakatan?
Liv Elin: Ligg på K-disk, finn du dem ikkje?
Elke: Hehehehehehehe. Elskede, jeg tror at du skal sjekke mobilnummeret først. *Millionglis*
Liv Elin: *angst* Så du e ikkje ho Elke, å har reservert dæ mot teletjenesta som 1880. Kem e du!!! :-S
Elke: It is I, LeClerc. ;-)
Elke: På pinebenken litt til?
Liv Elin: Ja gjør d no endeli ikkje lettar!
Elke: Må'kje bli nervøs a dæ no når vi snart ska ha filmkveill åg alt... ;-)

I dette øyeblikket skjønte jeg hvem morroklompen var, og pustet lettet ut. Men hvorfor telefonen min hadde bestemt seg for å kalle Erlend for Elke vites ikke.

For de av dere som måtte lure...ja, jeg hadde tysk i to år på ungdomsskolen, og ja jeg har sett "The Julekalender" de siste dagene. Feil årstid, men hvem har tid til å se TV midt i julestria? Og for de som ikke husker LeClerc;