Jeg vokste opp sammen med både farmor og oldemor i huset, huslige og praktisk anlagte...omsorgsfulle vesener som alltid preparerte eller konserverte...alltid noe som skulle lages eller repareres, enten det nå var inne eller ute. Så man kan nok si at jeg har fått håndverk inn med både teskje og spiss-spade. De strikket, heklet, sydde, vevde og broderte. En ting jeg imidlertid aldri så dem lage var disse broderte ordspråkene...eller bibelstedene...med blomster og søte ranker,i glass og ramme. For eksempel "Hjem kjære hjem", eller "Det er bedre med en fugl i hånden enn ti på taket."
For en tid tilbake gikk det opp for meg at denne broderikulturen, som til tross for at jeg ikke personlig hadde hatt nærkontakt med den jo var svært utbredt, hadde fått sin renessanse. Vi hadde akkurat landet på kontoret en morgen da Sirikit åpnet hjemmesiden til "Fulshop", og vi lo så hardt og høyt og lenge av alle "påhitt", (ref. Emil i Lønneberget), som fødtes av det vi så der at sjefen vår så seg nødt til å komme opp fra underetasjen for å se hva det var vi holdt på med! Det var i denne fruktbare stund at ordspråket vårt ble født, riktig nok ikke i vårt ansikts sved med nål og tråd, men fuktet av lattertårer og på papir...det funker like godt uansett. Og det henger, som vist i et tidligere innlegg, på veggen over de strevsomme og ofte lattermilde hodene våre.
Jeg tror jeg dør av latter av de broderiene....
SvarSlett