Seinvakt er noe drit. Etter å ha spist noe som kun med ekstrem godvilje kan kalles middag i halv tre-tida er jeg halvgal av sult og tørst når klokka nærmer seg halv ni og VELDIG ufokusert. En kveld jeg hadde dårlig tid før bussen gikk, men bemerkelsesverdig nok var fullt klar over at det ikke ventet meg annet enn tomme ska
p hjemme, løp jeg inn på Narvesen og reiv med meg en sjokolade og en lakris-stang. Sergey på Drømmelaget, (de kaller seg nemlig det, de som jobber der), var så vennlig å informere meg om at hvis jeg ville ha enda en sukkervare så fikk jeg den gratis. Jeg stirret på ham med vantro i blikket, og tusen tanker om dårlig kosthold, dårlig samvittighet og dårlig stamina fauk gjennom hodet mitt, før jeg tok en lakris-stang til. Alle pølser til 19 kroner, sto det på T-skjorta hans. Heldigvis var det ikke tid til det før bussen gikk.
Hvorfor vil kroppen min ha sukker når det ikke er bra for den? Hallo!!!! Vaktmesteren i kroppen! Kan du snakke litt med hodet mitt? Dårlig kommunikasjon kan velte den beste bedrift.
Jeg ser at noen av vennene mine på Fjesboka har en lollipop som de andre vennene deres kan suge på. Nå i disse svinepest tider må jo det være en særdeles dårlig ide. Godteri på pinne skal man ikke dele. Godteri på pinne er EGO-godteri. Man kjøper det for å ha det FOR SEG SELV. Jeg sakser fra Ikkepedia:
"slikkepinnen, (på nynorsk kjent som ``kjærleik på pinne``, på gammelnorsk, ``sleikjepåle/hugleik på staur) er eit kjent godteri som ble oppfunnet i 1387 da MacGyver var lei av å slikke på de moderne jærnlyktestolpene som 
ikke ble oppfunnet før ca 700 år senere. oppskriften har vært sjult fra offentligheten til nå, men det er på tide den kommer frem. mesteparten av ingrediensene består av sennep, maursyre, melis, sukker, farin, kattebesj, og et jordbær, + noen andre ting som er for grove til å nevnes her. noe av det viktigeste i prossesen med å lage en slikkepinne, er den spraymalte rottehalen dyppet i gelantin, og stappet i deigen på akkuratt 205,782 grader celsius. uten denne ville det bare være slikk, eller kjærleik, noe som fra før er altfor mye av i verden."
ikke ble oppfunnet før ca 700 år senere. oppskriften har vært sjult fra offentligheten til nå, men det er på tide den kommer frem. mesteparten av ingrediensene består av sennep, maursyre, melis, sukker, farin, kattebesj, og et jordbær, + noen andre ting som er for grove til å nevnes her. noe av det viktigeste i prossesen med å lage en slikkepinne, er den spraymalte rottehalen dyppet i gelantin, og stappet i deigen på akkuratt 205,782 grader celsius. uten denne ville det bare være slikk, eller kjærleik, noe som fra før er altfor mye av i verden."
Denne artikkelen er øyensynlig så dårlig at den er hjemsøkt av en potetmann. Han trenger vel ikke sukker han da, fyllt av stivelse som han er.
Øye på pinne derimot. Det er selvfølgelig noe som står i Bohus interiør-sortiment. Ingen kan huske å ha sett denne varen, ikke en gang på 80-tallet. Vi har også noe som heter "munn på pinne," men det skal vi ikke rippe opp i her.
Til og med Google kommer til kort i søket etter en forklaring, både på norsk og engelsk. Jeg leste et sted om en person hvis barn hadde misforstått begrepet iPod og laget sin egen...nemlig en eye-pod. (Øye på pinne.) Jeg setter pris på kreativ tenkning. Kanskje de ungene har en framtid hos Ambrosia Software. De har nemlig utviklet sin egen eyepod. Supermennesket er i kjømda.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar