For etpar uker siden var jeg på Bohus Finnsnes og holdt kurs for dekoratører. Jeg hadde på forhånd laget min første publikasjon og Powerpoint-presentasjon *angst* men det gikk helt fint og gjengen der var veldig fornøyde med å få noen konkrete tips om hvordan man skal planlegge og dekorere en så stor flate som en møbelbutikk jo faktisk er.
Borghild hospiterer for tiden på Finnsnes...hun ble etter hvert veldig lei av å sitte på verkstedet i Tromsø. Jeg hadde ikke tid til å ta meg av henne i og med at vi hadde så heftig aktivitet for Viking Hotell, og Sirikit, som nå er intriøransvarlig på Finnsnes, forbarmet seg over henne. (det vil si at hun stappa henne i bagasjerommet på bilen og kjørte på jobb)
Da jeg landa i butikken satt Borghild i hageavdelingen og spiste frosk. Og det kan man vel lett se for seg...har man en dysfunksjonell frosk som det ikke nytter å kysse, så spiser man den isteden.
Her skal intet gå til spille.
Borghild har måttet amputere en finger...merkelig nok ikke den som har vært gjenstand for størst oppmerksomhet. Det har vært snakk om kirurgi, men det er selvfølgelig lang ventetid på hospitalet...
Ved nærmere ettersyn kan man også observere et lygekors...tro om hun har fortalt frosken eventyr?
Bukta Open Air Festival i samarbeide med Bohus Ecorn har lagt sofaen fra Backstage på QXL.no, og auksjonsbeløpet går til årets TV-aksjon og flyktningehjelpa.
Sofaen, som er i mørkebrunt kunstlær, er signert av artistene fra årets festival! Dette er virkelig et scoop for Bukta-fans og andre musikk-interesserte!
Sofaen vil stå på utstilling hos Bohus Ecorn på Langnes til auksjonen er avgjort.
Borghild støtter selvfølgelig aksjonen og har gitt tydelig utrykk for at hun tror dette objektet kommer til å gå for en bra sum! Hun lurer også på om det er noen som har et par elegante vintersko i størrelse 44 (!) å låne henne, slik at hun kan være med på innsamlingen?
Borghild har tatt hånd om vår-rengjøringa her. Sier hun iallefall. Egentlig står hun bare og holder seg fast i et tre. I dag blåser det jo ikke så det har hun sannelig ingen grunn til...man kan jo lure på hva hun gjør mellom hver gang hun dukker opp ute i butikken. :S
Jeg tror Borghild kjeder seg. Hun har vært veldig tålmodig de siste ukene, enda ingen har hatt tid til henne. Men nå er det tydeligvis slutt, hun føler seg nok ignorert og at hun trenger litt omsorg og pleie. For nå har hun rulla håret og tatt på seg morgenkåpe, og krøpet til sengs med agurkskiver over øynene.
Noen burde kanskje fortelle henne at det ikke er særlig troverdig å lese Bohus katalogen samtidig. Bak agurk-øynene. Det aner meg at det snart er slutt på freden her i huset.
Enkelte dager kan man se meg sittende i butikken med et intenst, grublende uttrykk i ansiktet. Det kan nok se ut som om jeg sitter og dagdrømmer...men virkeligheten er en ganske annen. Jeg har hørt påstanden at man nesten kan se røyk sive ut av ørene mine...omtrent som i Vatikanet ved valg av ny pave...og med like omskiftelige tidsrammer. En av våre tidligere, mindre arbeidsomme medarbeidere lærte seg fort å gjenkjenne signalet på varmgang i maskineriet, og forsvant til uspesifiserte steder ved minste antydning til nyver mellom undertegnedes øyenbryn. Og da snakker jeg ikke om restplass i Syden. Dette indikerer nemlig at fysiske anstrengelser er i emning...for da har Liv Elin en plan. Mer eller mindre omfattende...og definitivt ikke i klasse med Egon Olsen...men dog, en plan.
De enkleste planene har med flytting av møbler å gjøre...noe vi trenger å gjøre relativt hyppig for å gjøre plass til nye varer. Tankearbeidet i forkant er omtrentsom å spille bondesjakk med seg selv. Så det er kanskje ikke så rart at det ryker av ørene av og til...!
Andre planer blir til i adskillig mere kreative prossesser. Vi er så heldige at vi har en gjeng medarbeidere som ikke aner hva det vil si å tenke inni den berømte boksen. Her er det bare å trykke på den rette knappen så renner det forslag ut...en masse dårlige men hysterisk morsomme, noen fullstendig ugjennomførbare, og enkelte ballanserende på den velkjente kanten i så sterk grad at de tumler utfor helt for egen maskin. Men også til stadighet sinnsykt gode ideer som roper "velg meg velg meg!" Men det jeg liker aller best er at vi ikke bare og fniser og snakker...for det gjør vi i sånn grad at lettveggene rundt kontorbåsen til servicemannen vår stadig får nye påbygg. Vi GJØR! Enkelte ting er så internt at det beholdes innenfor lukkede (kontor)dører...som det nye slagordet vårt. Andre dukker opp i butikken, som vår venninne Borghild.
En kveld jeg satt lenka til pc'en hjemme fant jeg dette bildet, som straks satte fantasien i overdrive. Hagesesongen sto for døra, men tett snødrev var ingen demper. Bare tenk...hvis vi kunne ha en hageutstilling som fikk folk til å nynne på en bossanova...eller ta noen sambatrinn! Begeistringen sto i taket dagen etter da jeg dro fram skatten fra håndveska, (eller verktøyskrinet som enkelte ynder å kalle den), og avgjørelsen om å skape arabiske netter ble tatt i løpet av noen få begeistrede minutter! Dermed måtte sommerkatalogen fra Moltex fram.
Utstillingen laget vi noen uker senere, i løpet av en mandag ettermiddag i mai da strålende sol var avløst av tjukt iskaldt regn. Kasper løp en tur på Biltema og kjøpte en billig cd-spiller, og denne skapte snart stemning med orientalsk musikk som Kent hadde med seg. Folk som tok turen innom, godt kledt i regnjakker og gummistøvler, svingte automatisk inn i hyggen og satte seg ned i oasen med et lykkelig smil om munnen. Nå mangler vi bare et flygende teppe og en ånd i en lampe.
Borghild heter hun, og hun gråt IKKE da hun ble født.
Et godt norsk navn...noe gammelmodig vil nok enkelte si, menmed tyngde og soliditet. Hun kom til oss i en pappeske en grå dag i mars, naken og tannløs, men fiks ferdig og helt utvokst. Hudfargen var bemerkelsesverdig frisk etter turen nordover, men hun så alikevel litt stakkarslig ut der hun lå med skallet hode og appelsinhud over det hele. Solid er nok ikke det første adjektivet som renner en i hu sånn ved første øyekast, og det kan vel også såes tvil om hun vil være i stand til å verne oss dersom vi noen gang skulle havne i en situasjon som krever at evnene hennes svarer til betydningen av navnet.
Men Borghild er ikke ei jente som sitter og sturer. Det første hun gjorde da hun kom ut av emballasjen var å forlange å få håret sitt stelt. (Det lå nemlig i en plastpose for seg.) Deretter tafset hun Helene på puppene, og viste fingeren til Diddi. Vi skjønte fort at det var best at den unge damen fikk på seg noen klær, så jeg fant fram en rød Bohus-skjorte, mens Sirikit løp på Kiwi og kjøpte en sort strømpebukse. Arme Borghild, det er sannelig ikke en enkel sak å få på seg micro-strømpebukser når man har ståpels på leggene. Men det lyktes til slutt, og vår nye medarbeider kunne dermed begynne opplæringen.
Borghild fikk dermed på seg headset og fikk en plass i informasjonsdisken. Hun vakte snart oppsikt blant kundene med sitt...vel...spesielle vesen. "GUD jeg trodde det var et menneske!" eller "Hva er det for en latsabb dere har ansatt?" Vi skjønte etter en liten stund at butikkens knutepunkt ikke var den rette plassen for Borghild å jobbe, og flytta henne inn på kontoret isteden. Der inne vandret hun mellom skilleveggene omtrent som ånden som går, og skremte vannet av de ansatte i steden. En periode yndet hun å stå rett innenfor døra til lampelageret med et spesielt dødt utrykk i ansiktet. Hun gjorde sannelig ikke mye til gangs, og jeg begynte å mistenke henne for å bruke gymballen min til helt andre formål enn den var tiltenkt. Det var tydelig at hun trengte nye utfordringer.
En ettermiddag i april da det endelig sluttet å snø, kjørte Sirikit og jeg til Fretex for å finne klær til vår nye venninne. Vi håpet samtidig på at vi ville finne noe rekvisita til en utstilling vi hadde planer om, gjorde ganske riktig en bra fangst og returnerte til butikken med flere plastposer. Dermed kunne Borghild skifte fra Bohus-uniform til noe mere "casual." Hun likte så godt den nye out-fiten at hun insisterte på en gjesteopptreden i skranken igjen, men viste seg selvfølgelig som en notorisk ugagnskråke. Lill forviste henne derfor til stoffprøve-baren, der hun måtte sitte i såkalt "time-out."
Neste dag var vi klare for å introdusere Borghild formelt i butikken, og jeg la henne over skuldra og bar henne ut i entreen. En innkommende dame holdt på å svime av da hun så hva jeg bar på...hun trodde Borghild var en av byens mindre heldige borgere som hadde dopa seg til hun måtte bæres ut av butikken. Hvordan damen kunne trekke en slik konklusjon har jeg senere lurt veldig på. Jeg er ikke noen pingle, men jeg ser da ikke så muskuløs ut? Og hva i all verden er det slags rykte vi har? Man kan undre seg på om vi har det for morsomt på jobb...er det noen som tror at det skyldes kunstig stimuli?
Jeg satte Borghild på en av spisestuestolene og der har hun sittet og drukket te siden. Skjønt kjenner jeg henne rett så begynner hun nok å kjede seg snart. Her i morges da jeg var ute for å låse opp ytterdøra satt hun der så nonchalant med en sigarett i hånden. Tenk at noen har klart å lære henne uvanene sine allerede!
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
%5B1%5D.JPG)
Enkelte dager kan man se meg sittende i butikken med et intenst, grublende uttrykk i ansiktet. Det kan nok se ut som om jeg sitter og dagdrømm
er...men virkeligheten er en ganske annen. Jeg har hørt påstanden at man nesten kan se røyk sive ut av ørene mine...omtrent som i Vatikanet ved valg av ny pave...og med like omskiftelige tidsrammer. En av våre tidligere, mindre arbeidsomme medarbeidere lærte seg fort å gjenkjenne signalet på varmgang i maskineriet, og forsvant til uspesifiserte steder ved minste antydning til nyver mellom undertegnedes øyenbryn. Og da snakker jeg ikke om restplass i Syden. Dette indi
kerer nemlig at fysiske anstrengelser er i emning...for da har Liv Elin en plan. Mer eller mindre omfattende...og definitivt ikke i klasse med Egon Olsen...men dog, en plan.
nk...hvis vi kunne ha en hageutstilling som fikk folk til å nynne på en bossanova...eller ta noen sambatrinn! Begeistringen sto i taket dagen etter da jeg dro fram skatten fra håndveska, (eller verktøyskrinet som enkelte ynder å kalle den), og avgjørelsen om å skape arabiske netter ble tatt i løpet av noen få begeistrede minutter! Dermed måtte sommerkatalogen fra Moltex fram.
naken og tannløs, men fiks ferdig og helt utvokst. Hudfargen var bemerkelsesverdig frisk etter turen nordover, men hun så alikevel litt stakkarslig ut der hun lå med skallet hode og appelsinhud over det hele. Solid er nok ikke det første adjektivet som renner en i hu sånn ved første øyekast, og det kan vel også såes tvil om hun vil være i stand til å verne oss dersom vi noen gang skulle havne i en situasjon som krever at evnene hennes svarer til betydningen av navnet.
kundene med sitt...vel...spesielle vesen. "GUD jeg trodde det var et menneske!" eller "Hva er det for en latsabb dere har ansatt?" Vi skjønte etter en liten stund at butikkens knutepunkt ikke var den rette plassen for Borghild å jobbe, og flytta henne inn på kontoret isteden. Der inne vandret hun mellom skilleveggene omtrent som ånden som går, og skremte vannet av de ansatte i steden. En periode yndet hun å stå rett innenfor døra til lampelageret med et spesielt dødt utrykk i ansiktet. Hun gjorde sannelig ikke mye til gangs, og jeg begynte å mistenke henne for å bruke gymballen min til helt andre formål enn den var tiltenkt. Det var tydelig at hun trengte nye utfordringer.
riktig en bra fangst og returnerte til butikken med flere plastposer. Dermed kunne Borghild skifte fra Bohus-uniform til noe mere "casual." Hun likte så godt den nye out-fiten at hun insisterte på en gjesteopptreden i skranken igjen, men viste seg selvfølgelig som en notorisk ugagnskråke. Lill forviste henne derfor til stoffprøve-baren, der hun måtte sitte i såkalt "time-out." 
rodde Borghild var en av byens mindre heldige borgere som hadde dopa seg til hun måtte bæres ut av butikken. Hvordan damen kunne trekke en slik konklusjon har jeg senere lurt veldig på. Jeg er ikke noen pingle, men jeg ser da ikke så muskuløs ut? Og hva i all verden er det slags rykte vi har? Man kan undre seg på om vi har det for morsomt på jobb
...er det noen som tror at det skyldes kunstig stimuli? 
