Listen carefully...I will say this only once.

Våren er en travel årstid for alle. Fugler og dyr er opptatt av å bygge bo og lage unger, mennesker av at nå kommer skattepengene. Sistnevnte vet selvfølgelig handelsstanden å utnytte, og vi som jobber i butikk får dermed unngjelde med kampanjer som står i kø og enkelte ganger overlapper hverandre. Kundene våre blir fullstendig forvirret av all reklamen de får i posten og klarer ikke alltid å sortere hvem som har reklamert for hva. Og det klarer sannelig ikke alltid vi heller.

I dag var jeg en smule sent ute med prisplakatene til kampanjen som starter i morgen, og fant det derfor best å sende en sms til min kollega i Harstad, som en smule stressa på grunn av nært forestående ferie hadde etterlyst disse. Denne meldingsutvekslingen utspant seg deretter;

Liv Elin: Plakatan e klar no :-)
Elke: Jah jah. Guten Tag, ich bin ein flügel
Liv Elin: Jawohl! Ich bin ein Berliner Pfannkuchen, und mein vater war ein sehr berümther Spohrhund.
Elke: ...åg plakatan?
Liv Elin: Ligg på K-disk, finn du dem ikkje?
Elke: Hehehehehehehe. Elskede, jeg tror at du skal sjekke mobilnummeret først. *Millionglis*
Liv Elin: *angst* Så du e ikkje ho Elke, å har reservert dæ mot teletjenesta som 1880. Kem e du!!! :-S
Elke: It is I, LeClerc. ;-)
Elke: På pinebenken litt til?
Liv Elin: Ja gjør d no endeli ikkje lettar!
Elke: Må'kje bli nervøs a dæ no når vi snart ska ha filmkveill åg alt... ;-)

I dette øyeblikket skjønte jeg hvem morroklompen var, og pustet lettet ut. Men hvorfor telefonen min hadde bestemt seg for å kalle Erlend for Elke vites ikke.

For de av dere som måtte lure...ja, jeg hadde tysk i to år på ungdomsskolen, og ja jeg har sett "The Julekalender" de siste dagene. Feil årstid, men hvem har tid til å se TV midt i julestria? Og for de som ikke husker LeClerc;