søndag 21. juni 2009

Gummihansker til begjær


Hva ser du på TV? Minst mulig eller så mye som mulig? TV-titting er nesten litt som Se&Hør...Norges mest fordømte og utskjelte blad. De fleste vil ikke innrømme at de leser det, (bare på legekontoret), og vi vil helst ikke medgi at vi ser så mye på TV heller, for det er jo litt usosialt. Men i det siste har jeg skjønt at jeg ser kanskje mer på TV enn jeg trodde. Ettersom vennene mine stadig vekk sier "nei det har æ ikkje sedd" når jeg spør så må det jo være sånn? Eller?

Selv om pc'en min nok får adskillig mere oppmerksomhet enn den andre "kassa", så liker jeg veldig godt å se en god film. Det som er så dumt med meg er at jeg aldri klarer å sjekke programmet, så det blir veldig tilfeldig hvis jeg finner en som er verdt min oppmerksomhet. Jeg opererer mere etter metoden "stumble-upon"...det vil si at jeg zapper gjennom kanalene, og er det noe som fanger oppmerksomheten min kan jeg gjerne sette meg i sofakroken en stund. Nå har jeg også noe som kalles "short attention-span", så det skal noe til for å holde meg der. Sit-coms, reality og serier er helt forspilt på meg, sport også. Jeg får panikk hvis jeg føler meg bundet til skjermen på faste dager til faste tider. Jeg liker Discovery og Animal Planet, og bandt meg til Canal Digital fordi jeg skulle få History Channel. Den forsvant etter ei stund og det gjorde jeg også.

Men jeg liker enkelte make-over shows. :) Ikke sånne hysteriske amerikanske, (og jo flere reklamepauser jo fortere er jeg vekkeeeeeeeeee), men britene har endel morsomme sånne. I går slo det meg plutseli at i de jeg liker best opptrer stylistene stort sett i par. Ka d har sæ liksom???

Jeg og Sirkit var på bytur i går. Egentlig er det et under at jeg klarte å gå, etter pilegrimsturen vår gjennom lysløypa dagen før. Den høyre hælen min er nemlig ikke videre samarbeidsvilling for tiden, og etter at vi hadde sittet i ro i 10 minutter på verandaen min så kunne hun like gjerne ha kjørt meg i fjæra og skutt meg. Da jeg våknet morgenen etter virka ikke hofta mi heller, og jeg klarte såvidt å humpe meg ut på badet etter en masse strekking og tøying. Men til byen skulle vi jada!

Vi fartet litt rundt omkring, været var greit selv om det ikke var så bra som meteorologene hadde lovet. Lunch ble fortært på Jordbærpikene, et hyggellig sted selv om kvaliteten på maten ikke er noe utenom det vanlige. Det var derimot samtalen, vi trykker alltid på de rette knappene hos hverandre. Fangsten etter shoppinga var ganske ymse, sytråd, 5 kaninskinn, (noen har spist dem så da synes jeg det er greit å bruke pelsen også), en orange veske, en sort fjærboa, en ny BH, en vest som er for stor, en pakke te med sitron og chili. Og ett par gule gummihansker. Med hvite bomber på mansjettene. Som vi tok på oss med en gang, ettersom det hadde begynt å regne. For vi hadde jo ikke regnklær på! Jeg følte meg som en krysning mellom jentene i "Absolutely Fabulous" og vaskedronningene i "How Clean is your House." Veldig glamorøs. Og med VELDIG høye hæler.

I likhet med regnklær trenger jo ikke gummihansker å være et trasig plagg! Prøv å google "rubber gloves" så kommer du til å finne det utroligste utvalg! Alt fra bling til strutsefjær, leopardpels og tyll! Til og med i operette-lengde! Passer finfiiint til den nye boaen min. :)

Enkelte bruker gummihansker til HELT andre ting enn de opprinnelig var tiltenkt. Alle har vel sett barn i mindre forfordelte land bruke en oppblåst hanske til fotball. Men har du sett en brudekjole? Jeg blir kald og klam bare ved tanken på å iføre meg dette monsteret.

Og hva med smykker? Dette var nesten litt morsomt. :)

Vi fikk noen skjeve blikk der vi gikk med gummihanskene våre, gjennom Garden Parten Kirchen, (kirkeparken for uinnvidde), på Åhlens og på bussen hjem. Men hanskene våre får de ALDRI!

2 kommentarer:

  1. Jeg hiver meg med i gummihanskeklubben, mine er blå med bomber men regner med det går greit...

    SvarSlett
  2. Det går veldig greit,vi er ikke diskriminerende i det hele tatt! :D

    SvarSlett