mandag 16. juli 2012

En mønstret sjel

Ok...jeg får litt vondt i øynene av dette...men samtidig gjør det meg glad og lett inni meg! :)

Maken til fargeglede og frimodig blanding av mønster har jeg aldri sett!
"For meg er jo dette barndomshjemmet mitt, og jeg har egentlig aldri tenkt over at all dette tapetet, som er fra 70-tallet, er noe spesielt, sier Ellen som nå selger huset, som er bygd i 1926, sammen med storebroren Per Christian. Det er foreldrene deres; Irene og Kjell Asbjørnsen, hun hjemmeværende, han lektor, som har valgt ut tapet og også gjort alt selv. Og det er grundig gjort. Godt håndverk, for alt tapetet sitter fortsatt, og den er overalt. På ledninger, vannrør, lysbrytere."
"Mor var svært interessert i moter og trender, men hun lot seg ikke diktere. Hun var modig, hadde sin egen stil og gjennomførte den. Hun lot seg ikke påvirke, og det burde flere lære av. Det som skiller dette huset fra andre hus som ble pusset opp på 70-tallet er at tapetet ikke er erstattet med glassfiberstrie og malt hvitt, sier Ellen og det er hun glad for."
Det er sannelig deilig å vite at der ute finnes det folk som ikke lar seg diktere av motemafiaen!
Det sprudler og bobler over og blomstrer sånn at jeg omtrent forventer at forvillede ranker skal sno seg ut av veggene og utover gulvet, oppover trappene!
Helt trasig å tenke på at alt dette vil forsvinne når huset er solgt...håper virkelig at kjøperen beholder en vegg her og der av herligheten!

2 kommentarer:

  1. Wow, ja det må man si. Her må det bo en modig sjel. Synes konseptet var veldig artig, men kan vel ikke si jeg falt for alle tapetene..:D.
    Klem Madelén

    SvarSlett
    Svar
    1. Sant...skjønt den modige damen har iflg artikkelen tatt farvel med dette livet, så huset skal selges. Æ like den grønne tapeten med den olivengrønne døra :)

      Slett