Ok...jeg får litt vondt i øynene av dette...men samtidig gjør det meg glad og lett inni meg! :)
Maken til fargeglede og frimodig blanding av mønster har jeg aldri sett!
"For meg er jo dette barndomshjemmet mitt, og jeg har egentlig aldri
tenkt over at all dette tapetet, som er fra 70-tallet, er noe spesielt,
sier Ellen som nå selger huset, som er bygd i 1926, sammen med
storebroren Per Christian. Det er foreldrene deres; Irene og Kjell
Asbjørnsen, hun hjemmeværende, han lektor, som har valgt ut tapet og
også gjort alt selv. Og det er grundig gjort. Godt håndverk, for alt
tapetet sitter fortsatt, og den er overalt. På ledninger, vannrør,
lysbrytere."
"Mor var svært interessert i moter og trender, men hun lot seg ikke
diktere. Hun var modig, hadde sin egen stil og gjennomførte den. Hun lot
seg ikke påvirke, og det burde flere lære av. Det som skiller dette
huset fra andre hus som ble pusset opp på 70-tallet er at tapetet ikke
er erstattet med glassfiberstrie og malt hvitt, sier Ellen og det er hun
glad for."
Det er sannelig deilig å vite at der ute finnes det folk som ikke lar seg diktere av motemafiaen!
Det sprudler og bobler over og blomstrer sånn at jeg omtrent forventer at forvillede ranker skal sno seg ut av veggene og utover gulvet, oppover trappene!
Helt trasig å tenke på at alt dette vil forsvinne når huset er solgt...håper virkelig at kjøperen beholder en vegg her og der av herligheten!
Wow, ja det må man si. Her må det bo en modig sjel. Synes konseptet var veldig artig, men kan vel ikke si jeg falt for alle tapetene..:D.
SvarSlettKlem Madelén
Sant...skjønt den modige damen har iflg artikkelen tatt farvel med dette livet, så huset skal selges. Æ like den grønne tapeten med den olivengrønne døra :)
Slett