Askefast men fortsatt full av fanden!

Resten av reiseselskapet mitt har innfunnet seg med at det er for sent å dra på messa, og planlegger gravøl på Yonas i kveld siden vi jo også går glipp av både festmiddagen og dansen. Jeg skal vedde på at ingen hadde sett for seg at deler av infrastrukturen vår skulle prøves ut på denne måten! Jeg sier bare en ting: NORDNORGEBANEN!

Men i år må de jo klare seg UTEN NORDLENDINGENE stakkars...hvordan skal nå det gå!

Selv nekter jeg å pakke ut kofferten før onsdag. Møkkafjallur kan da vel ikke fortsette å spy ut innvollene sine i all evighet, og jeg vil til Wicy! Jeg vil ha sol og varme og snøfrie gater og ta på meg den nye kjolen min! Og spise is...UTE!

Men det er jo egentlig litt snodig også...vi vet hvor vi bor og det er ikke fordi det er så fint vær her...det kan vel heller karakteriseres som stabilt dårlig...vi bryr oss ikke om det og stamper bare videre uansett. Ekstreme greier er vi derimot forskånet for...ingen flom, tornadoer eller flodbølger...så når Moder Jord setter begrensninger for oss som vi ikke klarer å forsere så blir vi nesten litt fornærmet!

Som konsekvens av dette uvanlige fenomenet oppstår det nye begreper i språket. Jeg er askefast og svogeren min med to av nevøene mine fikk seg vulkanferie på østlandet. Vulkanhumoren brer om seg og har til og med fått sine egne sider. Det er aldri så galt at det ikke er godt for noe!

PLEASE NOTE. We the English would not like any tea at this time, thank you. Please do NOT put the Ketla on.