Er det ikke snodig hvordan handelsstanden kan døpe om både seg selv og andre, men ikke klare å bli kvitt det gamle navnet før en ny generasjon forbrukere inntar arenaen? Nå snakker jeg ikke om Tempo eller KV...antikvariske begreper som ingen under 30 skjønner...men derimot navnebytte av litt nyere dato. Som for eksempel Veita og Karamyden, (Pyramiden). Sistnevnte også populært kalt Pyrrisn eller Midn. Kjedekontorene skulle nok helst sett at folk sa amFI...men det nærmeste de kommer her oppe i nord er nok AMfi. Kompolarsen, (Polarsenteret), heter nå Jekta Øst, men det er det ingen som kaller det. Når barnebarna til venninnene mine begynner å henge på kafe og drikke kaffe latte så kanskje. Og Farmen...jeg antar at det også skal omdøpes når det skal bygges ut? Sikkert noe fantasiløst som Jekta Sør.
For noen uker siden var jeg en tur innom KID og da falt øynene mine på et sengesett som lå og ropte på meg, aldeles nyyydelig med dyp lavendelblå bunn og masse små stemorsblomster i orange, hvitt og en skikkelig sur og fruktig gul. *sukke* Bare tenk hva man kunne sy av det fiiiine stoffet! Jeg er dessverre en fattig dame og måtte la det ligge i hylla si, men i går fikk jeg nyss i at de hadde en slags vennekampanje med 40% rabatt. Og da fant Sirkikit og jeg ut at nå var det på tide med en shopping-spree, og at vi sannelig kunne være hverandres venner på KID også! (nå finnes det vel neppe en verden der vi ikke ville være venner da. :) )
FOR!!!
Etter å ha gnaflet i oss litt kafemat og diskutert miseren hender det at handlevegringen går over. Og gjør den ikke det så er det ikke meningen at vi skal ha noe. Denne gangen ble det imidlertid besluttet at "Pensee" skulle med hjem.
Da jeg var tidlig i tenårene brukte jeg og min venninne Anne å dra til byen på lørdagene, og da hendte det at vi havnet på Randi's Parfymeri hvor vi prøvde hatter og lo så vi holdt på å knekke på midten. I går følte jeg meg omtrent sånn. Fra Kompolarsen dro vi videre til Nerstranda og surret litt planløst rundt før vi havnet på Din Sko. DER har de mange rare sko gitt. Vi skulle egentli se om de hadde flere igjen av noen kule støveletter som Emmy hadde kjøpt på salg, men istedenfor revnet tøvsekken noe aldeles katastrofalt. Og vi prøvde sko. Hva er nå det for noe tull at de kun henger ut høyreskoen til prøving forresten? De kan da umulig være redde for at noen skal kle på seg et par og løpe sin vei, for vedkommende ville garantert ramle ned fra skoene og brekke beina! Ergo blir man det som på godt nordnorsk kalles låghalt når man skal prøve. Se for dere undertegnede i EN støvelett med 12 cm høy hæl. :S Lekkert.Jeg vet ikke hvor artig det er å selge sko, men de ansatte syntes helt sikkert at det var veldig fint at vi kom og underholdt dem en kjedelig mandagskveld. Jeg prøvde et par neongule pumps med sinnsykt høye hæler og tilsvarende platå. "Ska DU ha de der???!" spurte selgeren, som tilfeldigvis er datteren til en bekjent. Men de var jo faktisk KJEMPEKULE!
Og plutselig gikk det et lys opp for meg, og jeg skrek opp i ren lykke "seeee her...dem passe jo perfekt tel sengesette mitt!!!" Vi lo så fælt at en tenåringsjente,(type blond perfekt), glante på meg med skrekk og vantro i blikket. Jeg smilte til henne og lo enda mer, men hun bare fortsatte å stirre på meg mens hun trakk overleppa opp i en grimase som kanskje skulle forestille et smil. Hun hadde antageligvis aldri opplevd at voksne jenter kan ha det morsomt i edru tilstand. Skoene var faktisk kjempegode å ha på til tross for hælhøyden, og vi kjøpte nesten et par hver. Men det skal ikke stikkes under en stol at dette nok er det Sirikit definerer som TAXISKO. Fullstendig uaktuelle å spasere fra pub til pub i...den som ber meg gå noe lenger enn 15 meter på sånne hæler må være forberedt på et resolutt og rungende "NEI det kan jeg ikke!"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar