Hugo Cabret

Før påske var jeg på kino sammen med to venninner og så The Invention of Hugo Cabret, som er en filmatisering av Brian Selznicks bok med samme tittel, regissert av Martin Scorsese. Filmen ble sluppet i andre land før jul, og jeg har venta på at den skulle settes opp i Tromsø.

Handlingen er lagt til Paris rundt 1930 og handler om Hugo, som bor sammen med faren. En dag finner faren en robot i et av museumets lagerrom, der han arbeider...en såkalt automaton. Den virker ikke fordi den mangler deler, og de to gjør det til en hobby å reparere den.

Når faren dør i en ulykke taes Hugo inn av sin forfyllede onkel. Onkelen, som arbeider på togstasjonen med å vedlikeholde og trekke opp stasjonens mange klokker, lærer opp nevøen i jobben og lar ham etter hvert gjøre den for seg, før han en dag forsvinner og Hugo overlates til seg selv.

Hugo fortsetter å gjøre sin onkels jobb, og livnærer seg på å stjele mat fra butikkene på stasjonen. Han nasker av og til fra leketøysbutikken for å reparere roboten, men eieren tar ham på fersken og forlanger at Hugo skal tømme lommene sine...dermed får han se notisboken som tilhørte Hugos far, der det er tegninger av roboten. Butikkeieren, George Melies, blir dypt rystet over denne oppdagelsen, og ut i fra dette spinnes historien.

Filmen er både vakker, søt og til tider morsom, og spennende på et annet plan enn man er vant til fra Scorsese. Den har et karaktergalleri av ordentlige mennesker, med sine feil og mangler.

Kulissene rundt er fantastiske, og tidsepoken svært sjarmerende. :)

Sacha Baron er eksellent som stasjonsinspektør, skummel og rigid på overflaten men snill og søt på innsiden. :) Christopher Lee som bibliotekaren trenger så vidt å åpne munnen i denne filmen, men kunne selvfølgelig gitt den kvalitet kun i kraft av å være seg selv. Ben Kingsley er George Melies, full av angst for sin egen skuffelse over livet.

Jevnt over er filmen bra castet, rollene utfyller hverandre godt.

"I'd imagine the whole world was one big machine. Machines never come with any extra parts, you know. They always come with the exact amount they need. So I figured, if the entire world was one big machine, I couldn't be an extra part. I had to be here for some reason. And that means you have to be here for some reason, too." 

Sånn er det! :)

Vi likte Hugo veldig godt alle tre, selv om 3D gjør oss litt slitne i hodene våre. :)