torsdag 1. september 2011

Epic Fail


Jeg var ute og så etter joggesko på mandag.
(Jeg antar at det allerede er innlysende at jeg ikke har kjøpt joggesko.)


For å spole LITT tilbake så kjøpte jeg et par sinnsykt kule tøysko i Harstadbyen i fjor sommer, som jeg øyeblikkelig elsket og siden nesten har brukt ihjel....omtrent samme modell som under her, bare andre farger.
(datteren min er hemningsløst misunnelig på meg og kommer antageligvis til å myrde meg i senga når hun leser dette)
Jeg tok med meg de elskede Ed Hardyene mine da vi kjørte til Gotland på ferie nå i august, for selv om de ikke akkurat kan defineres som MEDIEVAL så er de veldig reisevennlige og velsignet snørefrie.

Vi skulle bo i telt de to første nettene, (eller egentlig en og en halv, siden vi landa mitt på natta), og skoene mine ble, på grunn av sitt eksteriør, forvist til det før nevnte teltet hele søndagen mens vi travet rundt inne i Visby i viking/middelalderhyr. Og imens regnet det tidvis som i Egypts værste regntid...inn i teltet. For det var et gammelt telt og det var IKKE tett. Noe som vi selvfølgelig ikke oppdaget før i 10-tida om kvelden, da vi returnerte til campingplassen etter en lang dag på markedet.
ABER NEIN!
Alt var vått...bortsett fra soveposen min, som av en eller annen merkelig grunn var blitt forskånet fra vannmassene. Skoene mine i særdeleshet...de dryppet. Jeg måtte bare putte dem i en pose og la dem deretter i skiboksen. Og deretter fortrengte jeg Ed Hardy i ca.2 døgn. Det var defo ikke lurt...gjett hvordan de lukta da jeg huska på dem igjen. :S
*BLARGH*

Med fare for å gi for mye informasjon skal jeg innrømme at jeg har ualminnelig sure tær, men dette overgikk all vond lukt jeg selv har produsert. Jeg stappa de stakkars skoene i en vaskebøtte med vann og eddik, og lot dem stå etpar timer før jeg fylte dem med avispapir og satte dem til tørk under ovnen...dermed var de iallefall tørre når vi var klare til å vende nesene hjemover igjen.
Da ferien var over og jeg atter en gang befant i min egen stue fant jeg ut at det fikk trøste eller bære, og stappa dermed de halvdøde skoene i vaskemaskinen sammen med noen gulvkluter og mopper på 90 grader.
Og hey presto!
 Ikke bare overlevde de...de er NESTEN like fine! Litt patina må man tåle i et par tøysko!
Nå kommer vi selvfølgelig til enden av historien...og min manglende evne til å gå ut av en butikk med det jeg faktisk hadde intensjon om å kjøpe.
Ed Hardy Slip On Wellies!
Jeg kan ikke jogge i dem, men jeg er ikke det minste lei meg! :D
(og de blir ikke våte)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar