Jeg er av de personene som vil gjøre ting på min måte fremfor alle andres, fortest mulig, og "late" som jeg til enhver tid har full kontroll på det jeg driver med. Det kalles skinnhellig optimisme krydret med en god dose av selvhøytdlighet.
Det fører til at ting ikke alltid går slik som de skal, og jeg ender opp i situasjoner som jeg gjerne skulle vært foruten.
Det er ikke uten grunn at mitt blonde englehår til stadighet er oppe til diskusjon, og at jeg i tillegg prater med en prippen søringsfru dialekt som får enhver nordlending til å stille spørsmåltegn om de snakker norsk eller ikke.
Det har faktisk kommet til det steget at jeg sterkt har blitt anbefalt å kontakte min forsikring for å høre om de har tilleggspremie for blonde søringsberter som er svenskætta. Så der har vi det, jeg er Bohus sin egen "Anna Anka" (men med bedre manerer og språkbruk selvsagt).
Det hele begynte da jeg var så heldig å få i oppdrag å være belysningsansvarlig sin høyre hånd. Jeg stilte med ære opp på oppdraget, og skulle gjøre det som gjøres kan.
Første dagen kom vår ærede sjef plystrenes og munter forbi, og fant en pike ståendes på en fot øverst i stigen og med den andre rett til værs, mens hun desperat prøvde å nå kontakten. Tror han fikk seg et realt sjokk og dagen etter kom livsforsikringen min i posten.
Elektrisitet er ikke min sterke side som dere kanskje skjønner. Når neste anledning bydde seg skulle jeg så fint vise en av våre flotte kunder "hvordan å bytte en sikring i lampen", det tok et minutt, et betonggulv, en Emmy, og en del strøm for at jeg stod der med hakkende tenner og håret til værs, før jeg raskt forlot åstedet.
Over kan du se at jeg inngår fred med den illsinte lampen som prøvde å ta livet av meg.
Vel, så det er ikke bare jeg som begår noen tabber i ny og ne. På dette bildet ser vi vår gode kollega Renate , som iherdig prøver å kle på seg. Noe som ikke også viser seg å ikke være så lett. Skiltet er grasiøst plassert på venstre skulder, og vi lurer alle den dag i dag på hvordan i all verden det havnet der.
Slik ser du , at vår hverdag på Bohus er utfordrende, til tider farlig og med mye humor og morsomme hendelser å se tilbake på. Vi er alle forskjellige, men vi gjør også alle feil Fordi vi er mennesker, som alle andre. Jeg for min del, skal prøve å dempe høytidligheten, og heller spørre før jeg må treffe på herr elektrisitet eller andre faremomenter igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar