Om kvinnfolk og kalving

I går fikk jeg SMS fra Ishavskraft. Ikke fordi de er så glade i meg, eller fordi jeg ikke hadde betalt regninga...eller fordi de ville at jeg skulle lese av måleren. Neida...de ville bare si at de syns vi bruker for mye strøm. Er ikke det veldig dårlig butikk da? "Hei, dette er den vennlige kraft-leverandøren din...kan du være så snill å kjøpe mindre kraft hos oss?" Og jeg som ikke har skrudd opp tempen på panelovnene engang... når jeg kommer hjem fra jobb er det under 17 grader i stua. Jeg fyrer forsiktig med ved hele kvelden og ballanserer dermed rundt 21 grader. Noe mer tåler ikke jeg.

Klimatoppmøter og hull i ozonlaget til tross...Europa har vel sjelden opplevd en kaldere vinter. Jeg som har levd en stund (hooost) kan huske at det har vært så kaldt så lenge her før, (i Tromsø), men den gangen var jeg for lita til å bry meg om været andre steder i verden. Å BÆSS ME DET (som vi sier her oppe i nord, kan oversettes "og best som det var") som vi var akklimatisert til minus 12 så steg temperaturen helt plutselig og  fullstendig umotivert til minus 2! Dere vet hva som skjer når temperaturen stiger sånn brått på Nordpolen ja? Isfjellene KALVER! Isblokker av varierende størrelser løsner fra moderfjellet og faller i havet! Og det gjør vi også! Ja kalver altså...ideer...fanskap...moroklomper. Ingen har hoppet på havet så vidt jeg vet...det måtte i så fall være i ren begeistring.

Om ca. en måned får vi ny sjef. Den gamle sjefen skal ikkje slutte, (heldigvis), han skal bare få litt mindre å gjøre. Delegere heter det. Men vi trenger det. Så nå er vi  i full gang med å omstrukturere kontorene oppe og gjøre plass til han nye. Han vet det ikke enda, men han blir dermed omringet av tre høgmælte kvinnfolk med fryktelig mye bein i nesa. Ekstremt tydelige og egenrådige, og med få kreative sperrer. Utstyrt med store hjerter, egoer og en lett tendens til tyranni. Og siden vi nå har sjansen så tenkte vi at det kunne være fint å bruke litt tid på opp-pussing. Sette vårt preg på arbeidsplassen vår...på en mer hands-on måte. Selv om det bare blir synlig for de som tar turen inn i den harde kjernen.

Det surrer og går oppe i hodet mitt og jeg kan tenke meg at det knirker iallefall i et hode til. :) Da vi flytta til Langnes var det ikke tid til noen behovsanalyse, vi ble bare stappa inn i hver vår bås, 6 personer. Nå er den ene slutta og to andre flytta ned i kjelleren, og deler av kontoret er omgjort til lampelager. Han nye må kunne lukke døra til kontoret sitt, derfor. Det kan vel hende det blir behov for støy-isolasjon også hehehe.

Beware Basement Cats...evil devices are brewing. Meow.