Sugar in the Morning

The Accounts of Ceiling Cat

Tine Solheim

Det rører seg noe i meg som har sovet veeeeeldig lenge. Noe som levde et utrygt og sporadisk liv før i verden. Før barnefødsler og oppussing og bueskyting. I den rekkefølgen.

Jeg har lyst til å strikke.

Jeg har prøvd å overse det en stund, og håpet at det skulle gå over. Men neida...denne gangen lot det seg ikke ignorere. Det er Chatrine's skyld! Hun strikker så fine ting med de nydeligste detaljer at det er umulig å ikke bli påvirket. Eller inspirert heter det vel egentlig. Det begynte med at jeg klippet beina av en strømpebukse fordi midjestrikket hadde avgått ved døden. Heklede blonder i kanten gjorde dem til fiiiine strømper! Deretter valgte de brune favoritt-hanskene mine å takke for seg...et ekstremt dårlig valgt tidspunkt synes jeg, ettersom vi jo er kommet til en tid på året da det begynner å bli vanskelig å finne hansker i butikkene.

Plutselig dukket det fram noe informasjon fra en lite brukt del av hjernen min om ett par votter som ble påbegynt for mange år siden, etterfulgt av en intens leteaksjon etter det eminente hanskemønsteret mitt, som selvfølgelig ikke lå i strikkekurven. Egentlig er det en piknik-kurv med lokk, men det vet jo ikke den...den fikk en helt ny karriere fordi hunden min (han tror av og til at han er en katt.) synes garn er et kjempeartig konsept.

Jeg har vært i garn-butikker 4 ganger den siste uka så man kan vel si at jeg har kapitulert og gitt etter for trangen...som nå kan sammenlignes med bansjuke hos andre jenter på min alder. Jeg må bare ha fingrene planta i jorda lenge nok til å huske at større prosjekter enn skjerf og hansker ikke er noe for meg. (De få genserene jeg har begynt på har blitt avslutta under armene.)
Det er fortsatt en bøyge jeg må over. Den kan sammenlignes med å spare til langt hår, man må jo komme seg forbi det kritiske punktet ved ørene. Etter en lang strikketørke blir nemlig det første hanskeparet alltid til en trio...jeg strikker så løst i begynnelsen og den første hansken må derfor møte opprekkingsdøden. Jeg er nesten der og lurer på om jeg skal kutte noen svinger og rekke opp før alle fingrene er ferdige. Har jeg øvd meg nok nå tro, eller lurer jeg meg selv? Blir strikketøyet fast nok i fisken, eller kommer strikkedjevelen til å rekke tunge til meg og flire ondt "hva var det jeg sa?"

Bare se på dette sukkertøyet jeg var og anskaffet meg i dag! Akk o ve, kryss for B...nå blir jeg ikke snakkendes til!

Hva kommer nå?

Lekestue med Vibeke Sæther? Nei du.

I dag har vi hatt veldig lang matpause. Alle på en gang. Butikken ble svart litt etter 1400 på grunn av en eksplosjon i en trafo i en boligblokk. Alle beboerne var evakuert ut...med tanke på truslene om massakre på Kongsbakken er vel ikke det så rart.

Vi fikk ingen trusler da. Annet enn de som vi får fra meteorologisk institutt...om mere mildvær, slaps og regn. Vi satt på spiserommet i nesten 2 timer, drakk kald kaffe og nau-spiste årsgammel saft-is som lå i fryseren, lo og prata om barne-TV fra forums tid, eldre (VELDIG GAMLE) telefon-modeller og annet tull. Til slutt ble vi litt småfrosne og gikk opp i butikken for å tulle oss inn i ulltepper.

Men så kom den store stygge strømmen tilbake og rykka oss ut av mimring om Suppedragen, Stian med Sekken og Balthazar.

Mor jeg vil tilbake. Men ikke til Titten Tei. Ham kan de fyre i ovnen med for min del.

Alle lysekroners død?

Utfasingen av de gamle lyspærene med glødetråd er i full gang, og alle verdens eiere av lysekroner og lignende lamper hamstrer klare 15/25W Mignonpærer med snurr, noe som forårsaker at butikkhyllene konstant er tomme for denne typen lyspære. Salget av lysekroner stuper og folk bekymrer seg for at de skal være nødt til å bytte ut alle lamper i heimen som krever lyspære med sokkel.

IKKE FÅ PANIKK!

Produsentene av lyskilder vil jo selge pærer, de fjerner ikke disse pærene uten at de har en plan...selvfølgelig kommer det erstatninger! Når man hører at alle klare pærer skal gå ut, så menes det alle klare pærer med glødetråd.

1. Det kommer pærer med SKRUSOKKEL.
2. Det kommer pærer med både matt og KLAR kolbe, med en liten halogenpære inni, LED eller sparepære.
3. Det kommer pærer med SNURR PÅ til bruk i lysekroner og lignende.
4. Halogenlysets temperatur er forbedret i forhold til det kalde lyset vi har vært vant til, og det kommer  til å bli enda bedre.

Dette er den nye, klare "Mignon" kolben, med sokkel, snurr og halogenpære inni.

Disse pærene er så vidt jeg vet ikke klar for salg enda, siden ingen hadde forventet at butikkene skulle gå tomme for glødepærer så fort. Men de kommer!

Vil du vite mer...les her.

Om kvinnfolk og kalving

I går fikk jeg SMS fra Ishavskraft. Ikke fordi de er så glade i meg, eller fordi jeg ikke hadde betalt regninga...eller fordi de ville at jeg skulle lese av måleren. Neida...de ville bare si at de syns vi bruker for mye strøm. Er ikke det veldig dårlig butikk da? "Hei, dette er den vennlige kraft-leverandøren din...kan du være så snill å kjøpe mindre kraft hos oss?" Og jeg som ikke har skrudd opp tempen på panelovnene engang... når jeg kommer hjem fra jobb er det under 17 grader i stua. Jeg fyrer forsiktig med ved hele kvelden og ballanserer dermed rundt 21 grader. Noe mer tåler ikke jeg.

Klimatoppmøter og hull i ozonlaget til tross...Europa har vel sjelden opplevd en kaldere vinter. Jeg som har levd en stund (hooost) kan huske at det har vært så kaldt så lenge her før, (i Tromsø), men den gangen var jeg for lita til å bry meg om været andre steder i verden. Å BÆSS ME DET (som vi sier her oppe i nord, kan oversettes "og best som det var") som vi var akklimatisert til minus 12 så steg temperaturen helt plutselig og  fullstendig umotivert til minus 2! Dere vet hva som skjer når temperaturen stiger sånn brått på Nordpolen ja? Isfjellene KALVER! Isblokker av varierende størrelser løsner fra moderfjellet og faller i havet! Og det gjør vi også! Ja kalver altså...ideer...fanskap...moroklomper. Ingen har hoppet på havet så vidt jeg vet...det måtte i så fall være i ren begeistring.

Om ca. en måned får vi ny sjef. Den gamle sjefen skal ikkje slutte, (heldigvis), han skal bare få litt mindre å gjøre. Delegere heter det. Men vi trenger det. Så nå er vi  i full gang med å omstrukturere kontorene oppe og gjøre plass til han nye. Han vet det ikke enda, men han blir dermed omringet av tre høgmælte kvinnfolk med fryktelig mye bein i nesa. Ekstremt tydelige og egenrådige, og med få kreative sperrer. Utstyrt med store hjerter, egoer og en lett tendens til tyranni. Og siden vi nå har sjansen så tenkte vi at det kunne være fint å bruke litt tid på opp-pussing. Sette vårt preg på arbeidsplassen vår...på en mer hands-on måte. Selv om det bare blir synlig for de som tar turen inn i den harde kjernen.

Det surrer og går oppe i hodet mitt og jeg kan tenke meg at det knirker iallefall i et hode til. :) Da vi flytta til Langnes var det ikke tid til noen behovsanalyse, vi ble bare stappa inn i hver vår bås, 6 personer. Nå er den ene slutta og to andre flytta ned i kjelleren, og deler av kontoret er omgjort til lampelager. Han nye må kunne lukke døra til kontoret sitt, derfor. Det kan vel hende det blir behov for støy-isolasjon også hehehe.

Beware Basement Cats...evil devices are brewing. Meow.

Er det ikke en Amaryllis så er det en Hortensia!

I går var jula erklært over og det ble bare tid til en kjapp styling siden det jo er salg og alt. Jeg fikk så lyst på blått! Og det var det jo ikke mye av selvfølgelig. Men nå er det jo ikke mye av noe som helst nå for tida hehehe...helt vanlig fenomen på alle butikker i disse tider antar jeg. :)